mine tanker så langt - prognosen 6-8 mnd har jeg passert, nå er det de 2 % som lever mer enn ett år jeg sikter meg inn på. Det er 13 mars 2015. Min livsvilje er fremdeles knallsterk.
Jeg har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre. Uhelbredelig kreft med spredning. Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Kreften kan bremses opp, Men den kan dessverre ikke stoppes.
Kreften min er og blir uhelbredelig. jeg har lært meg å leve med med dette, det går faktisk ann. Det er vel helst dem rundt meg som sliter mest, selv om de nærmeste er kjempeflinke å lar meg leve mitt vanlige liv. I perioder er jeg både såret, hissig og sint, og da er det ikke så lett å være meg skal jeg si dere he he :-) Som oftest blir det utløst av bekjente og sårende bemerkninger.
Så kommer det tanker som tar nattesøvnen fra meg. For tiden har det vært at jeg lever kanskje bare veldig kort, kanskje i mange år – jeg vet simpelthen ikke, og da føler jeg at jeg ikke styrer resten av mitt eget liv. Jeg er ikke ferdig å leve ! å jeg vil så gjerne leve lenge lenge. Men heldigvis er det tanker som er litt mer sjelden innom tenkeboksen min. Jeg er som oftest ved godt humør og snakker og forteller åpent som her i bloggen, om kreften og hvordan den påvirker meg. I dag fikk jeg ny cellegiftbehandling, det gir meg ny energi og kvalme 24/7 men alikevel jiipiii. Så i natt vil jeg nok få sove i den tro og håp at nå får jeg enda litt lenger tid på jorden med alle dem jeg er så utrolig glade i <3
Mine døtre er så flinke å finne på ting vi kan gjøre sammen. De har sine travle liv med mann, barn jobb og huslige sysler, men jeg føler meg så tatt vare på <3 Vi bruker oss på flotte minner fremfor materielle ting <3 slikt kalles ekte kjærlighet <3 slik jeg har det nå er det vel verd å kjempe. Livet er for øyeblikket fullt ut levelig :-).
Jeg har mye kamp i meg, jeg bruker kampviljen ivrig hver eneste dag og noen netter. Jeg ønsker å leve så vanlig som mulig. Barna, svigerbarna, barnebarna og mine flotte foreldre får ukedagene mine så sant jeg er oppe og går :-) Jeg digger fremdeles en reise, en fest, en pub-runde eller en vinkveld - Og vennegjengen "Sandviksgjengen" har stilt opp i tykt og tynt uansett hvordan jeg har vært før og nå <3 slikt kalles ekte vennskap <3
Jeg har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre. Uhelbredelig kreft med spredning. Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg frisk. Kreften kan bremses opp, Men den kan dessverre ikke stoppes.
Kreften min er og blir uhelbredelig. jeg har lært meg å leve med med dette, det går faktisk ann. Det er vel helst dem rundt meg som sliter mest, selv om de nærmeste er kjempeflinke å lar meg leve mitt vanlige liv. I perioder er jeg både såret, hissig og sint, og da er det ikke så lett å være meg skal jeg si dere he he :-) Som oftest blir det utløst av bekjente og sårende bemerkninger.
Så kommer det tanker som tar nattesøvnen fra meg. For tiden har det vært at jeg lever kanskje bare veldig kort, kanskje i mange år – jeg vet simpelthen ikke, og da føler jeg at jeg ikke styrer resten av mitt eget liv. Jeg er ikke ferdig å leve ! å jeg vil så gjerne leve lenge lenge. Men heldigvis er det tanker som er litt mer sjelden innom tenkeboksen min. Jeg er som oftest ved godt humør og snakker og forteller åpent som her i bloggen, om kreften og hvordan den påvirker meg. I dag fikk jeg ny cellegiftbehandling, det gir meg ny energi og kvalme 24/7 men alikevel jiipiii. Så i natt vil jeg nok få sove i den tro og håp at nå får jeg enda litt lenger tid på jorden med alle dem jeg er så utrolig glade i <3
Mine døtre er så flinke å finne på ting vi kan gjøre sammen. De har sine travle liv med mann, barn jobb og huslige sysler, men jeg føler meg så tatt vare på <3 Vi bruker oss på flotte minner fremfor materielle ting <3 slikt kalles ekte kjærlighet <3 slik jeg har det nå er det vel verd å kjempe. Livet er for øyeblikket fullt ut levelig :-).
Jeg har mye kamp i meg, jeg bruker kampviljen ivrig hver eneste dag og noen netter. Jeg ønsker å leve så vanlig som mulig. Barna, svigerbarna, barnebarna og mine flotte foreldre får ukedagene mine så sant jeg er oppe og går :-) Jeg digger fremdeles en reise, en fest, en pub-runde eller en vinkveld - Og vennegjengen "Sandviksgjengen" har stilt opp i tykt og tynt uansett hvordan jeg har vært før og nå <3 slikt kalles ekte vennskap <3
Lik gjerne håndarbeid SIDEN min PÅ FB
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar